Fra å være en liten nisjevirksomhet har norsk havbruksindustri vokst til å bli en global leder innen sjømatproduksjon. Men hvordan kan næringen fortsette å vokse samtidig som den tar tak i utfordringer knyttet til miljø, fiskehelse og samfunnsansvar? Denne artikkelen ser nærmere på veien videre for en næring i stadig utvikling.
En eventyrlig vekst og et globalt marked
Norsk havbruk har gjennomgått en utrolig reise siden starten på 1970-tallet. Fra enkle merder har næringen utviklet seg til en av Norges viktigste eksportnæringer, mye takket være innovasjon innen biologi, teknologi og drift. Produksjonen av laks og ørret har økt enormt. Eksportverdien av laks og ørret alene syvdoblet seg fra 11,1 milliarder kroner i 2000 til 74 milliarder kroner i 2020. Norsk sjømat utgjorde omtrent 10 prosent av landets totale eksportinntekter i 2020, med et eksportvolum på 2,7 millioner tonn. Dette tilsvarer hele 37 millioner måltider daglig, noe som understreker næringens globale betydning.
Norge er verdens største produsent av atlantisk laks, og Fiskeridirektoratet påpeker at fiskeoppdrett er Norges største form for husdyrproduksjon, med over 400 millioner oppdrettsfisk i merder langs kysten. Denne posisjonen gir Norge et unikt utgangspunkt, men også et stort ansvar.
Bærekraft: Nøkkelen til fremtidig vekst
Havbruksnæringen står overfor et økende press for å sikre en bærekraftig utvikling. Videre vekst og et godt omdømme avhenger av at næringen løser utfordringer knyttet til miljøpåvirkning, fiskehelse og fiskevelferd. Forskningsrådet fremhever at kontinuerlig utvikling av kunnskap og teknologi er essensielt for å sikre en bærekraftig forvaltning av havet.
Miljøutfordringer og løsninger
Utslipp fra oppdrettsanlegg, som organisk materiale og næringssalter, kan påvirke lokale økosystemer. Selv om den nasjonale risikoen generelt vurderes som lav, kan lokale effekter forekomme, ifølge Fiskeridirektoratet. Utslipp av kobber fra notimpregnering – impregnering av nøtene for å hindre groe – er et økende miljøproblem i enkelte fjorder. Strengere krav og ny teknologi, som lukkede og semilukkede anlegg, bidrar til å redusere disse utslippene.
Kampen mot lakselus og rømming
Lakselus er en vedvarende utfordring som krever betydelige ressurser og ny teknologi. Lus påvirker både oppdrettsfisk og villfisk, og krever omfattende behandling. Rømming av oppdrettsfisk er en annen alvorlig trussel, spesielt for villaksbestandene, på grunn av potensiell genetisk påvirkning. Fiskeridirektoratet har en erfaringsbase for rømming for å styrke det forebyggende arbeidet. Antall rømte fisk har gått ned, men det er fortsatt et prioritert område.
Fiskehelse og velferd i fokus
Høy dødelighet blant oppdrettslaks, ofte forårsaket av skader ved avlusning, gjellesykdommer og vintersår, er et alvorlig problem, som beskrevet i NOU 2023: 23. Næringen jobber kontinuerlig med forbedringer, blant annet gjennom bedre overvåking, nye behandlingsmetoder og teknologiutvikling. Velferdsproblemer er også knyttet til rensefisk som brukes i biologisk avlusning.
Regulering og «Trafikklyssystemet»
For å sikre en bærekraftig vekst, reguleres næringen gjennom et omfattende regelverk. «Trafikklyssystemet», som beskrevet i NOU 2023: 23, er et sentralt verktøy. Systemet deler kysten inn i 13 produksjonsområder og regulerer produksjonskapasiteten i hvert område, basert på miljøpåvirkning, særlig lakselus. Statsforvalteren har ansvar for å vurdere miljøbelastningen og gi utslippstillatelser.
Sirkulærøkonomi: Fra avfall til ressurs
En stadig viktigere del av et ansvarlig havbruk er sirkulærøkonomi. Dette innebærer å utnytte ressurser bedre og redusere avfall. For eksempel kan slam fra oppdrettsanlegg brukes som gjødsel i landbruket eller til biogassproduksjon. Flere aktører i næringen jobber aktivt med dette. I tillegg forskes det på å bruke restråstoff fra fiskeindustrien til nye produkter, som for eksempel fiskeskinn til lærprodukter.
Bærekraftig fôr: Nye ingredienser
Fôret er en betydelig faktor for næringens miljøavtrykk. Tradisjonelt har fôret inneholdt mye fiskemel og fiskeolje, men tilgangen på disse ressursene er begrenset. Derfor forskes det intenst på alternative ingredienser, som insektmel, alger og vegetabilske proteiner. Barentswatch peker på at overgangen til mer bærekraftige fôralternativer er avgjørende for fremtidig vekst.
Teknologi og digitalisering: En ny æra
Teknologiutvikling er nøkkelen til å løse mange av havbruksnæringens utfordringer. Nye konsepter som lukkede anlegg på land, semilukkede anlegg i sjø, og havbruk til havs kan redusere miljøpåvirkningen, gi bedre kontroll med produksjonen og åpne for bruk av nye arealer.
Et eksempel på dette er SINTEF sitt samarbeid med SalMar Aker Ocean om utvikling av teknologi for havbasert oppdrett. Dette kan redusere problemer med lakselus, men krever betydelig forskning innen biologi, miljø, teknologi og samspillet mellom disse.
Digitalisering og bruk av kunstig intelligens (KI) blir også stadig viktigere. Sensorer, undervannsdroner og avansert dataanalyse kan brukes til å overvåke fiskehelse, optimalisere fôring, forutsi miljøendringer og effektivisere driften. FHF har utviklet en bærekraftportal som samler data for å gi et bedre grunnlag for forbedringsarbeid.
Samfunnsansvar og lokale ringvirkninger
Havbruksnæringen bidrar til verdiskaping og sysselsetting langs kysten, og skaper positive ringvirkninger for lokalsamfunn. En studie omtalt i MDPI viser at bedrifter med lokalt eierskap legger særlig stor vekt på sosial bærekraft, som omfatter positive lokale økonomiske effekter og langsiktige gevinster for samfunnet.
Likevel ser man en tendens til sentralisering av eierskap og funksjoner, noe som kan utfordre næringens positive bidrag i distriktene. Det er derfor viktig å sikre at næringen fortsetter å skape arbeidsplasser og bidra til levende lokalsamfunn.
Sikkerhet i havbruket
Arbeid i havbruksnæringen foregår ofte utendørs i et krevende maritimt miljø. En studie omtalt i PMC peker på at høyt arbeidspress og et komplekst regelverk kan påvirke sikkerheten negativt. Studien understreker viktigheten av å involvere de ansatte i utformingen av sikkerhetsrutiner, forbedre vedlikeholdsrutiner, og sikre tilstrekkelig bemanning for å opprettholde et høyt sikkerhetsnivå.
Kunnskap, innovasjon og samarbeid
For å sikre en bærekraftig og innovativ havbruksnæring, trengs kompetanse innen en rekke felt, fra biologi og teknologi til samfunnsfag og økonomi. Satsing på utdanning og forskning er avgjørende. Forskningsrådet spiller en viktig rolle i finansieringen av forskning på havbruk.
Samarbeid mellom næringen, forskningsmiljøene og myndighetene er essensielt for å løse utfordringene og gripe mulighetene. Dette samarbeidet må være tverrfaglig og involvere hele verdikjeden, fra produksjon til marked.
Oppsummering: En næring i endring
Norsk havbruksindustri har en stolt historie og en lys fremtid, men står overfor betydelige utfordringer. Lakselus, rømming, miljøpåvirkning og fiskehelse er områder som krever kontinuerlig innsats og innovasjon. Samtidig åpner ny teknologi, økt fokus på bærekraft og et voksende globalt marked for store muligheter. Ved å satse på kunnskap, samarbeid og ansvarlig drift kan norsk havbruksindustri fortsette å være en verdensledende leverandør av sunn og bærekraftig sjømat, og samtidig bidra til verdiskaping og levende lokalsamfunn langs hele kysten.
