En dominerende kraft i det moderne samfunnet

Storindustrien preger det moderne samfunnet, selv om den i mange vestlige land ikke er like synlig som før. De største industribedriftene har flere hundre milliarder i omsetning og har flere hundre tusen ansatte. Noen av de største finnes innen sektorer som bilproduksjon, fly og helikopter, forsvarsindustri, kjemikalier, næringsmidler, elektronikk, og selvfølgelig også metaller som stål, aluminium, og så videre.

Mange vil vite at industrien fikk sitt gjennombrudd med fabrikker, dampmaskiner og kullkraft på slutten av 1700-tallet i Storbritannia, det som ofte omtales som den industrielle revolusjon. Tekstiler var det viktigste produktet i denne tiden, og selv i dag er tekstilindustrien viktig internasjonalt. Flotte klær fra store produsenter finner du for eksempel på nettbutikken Kids Brand Store. Men storindustrien som vi kjenner den i dag ble til først gjennom den såkalte andre revolusjon, som ikke kom før på slutten av 1800-tallet.

Årsaken til at de enorme bedriftene fikk sitt gjennombrudd da var bygging av jernbaner og bruken av dampskip, som sammen med kommunikasjon ved hjelp av telegraf og telefon skapte massemarkeder som bedriftene kunne produsere for. Det krevde imidlertid enorme investeringer i lokaler, utstyr, markedsføring og ledelse som bare noen få kunne mobilisere kapital for. Dermed ble verden i stor grad dominert av disse tidlige lederne innenfor storindustrien, som fikk en enorm makt både økonomisk og politisk. Utviklingen av samlebånd tidlig på 1900-tallet gjorde en enda mer systematisk masseproduksjon mulig, særlig i samband med nye former for bedriftsorganisasjon og kontroll av arbeidet.

Dagens storindustri

I dag tenker vi oss gjerne at det er IT-industrien som mer enn noe annet definerer vår hverdag, og de enorme aksjeverdiene til selskaper som Apple og Microsoft synes å bekrefte dette. Men disse verdiene reflekterer i noen grad den fremtidige inntjeningen like mye som dagens situasjon. Dette er fremtidens industri. Realiteten er at mange av dagens største industrier har en lang historie, som for eksempel bilindustrien. Målt i omsetning er Apple og Samsung for eksempel henholdsvis de tredje og fjerde største selskapene i verden, mens Volkswagen og Toyota er nummer en og to. Da regner vi heller ikke med de store, statseide oljeselskapene, som saudi-arabiske Aramco og kinesiske Sinopec, som har enda mye høyere omsetning.

Blant de kanskje litt mer overraskende storindustriene finner vi de store bryggeriene, eller heller de store bryggerikonglomeratene som de nå har blitt. Ved hjelp av å være tidlig ute med gode metoder for brygging, oppbevaring og transport tok noen selskaper ledelsen i industrien og har i mange land bevart sin posisjon i over hundre år. Tenk for eksempel på ølet Bud Light, som i dag omsettes for så mye som 50 milliarder årlig på tross av at mange ølkjennere betrakter det som rent skvip.