En oversett gullgruve

De største industriene i verden omtaler vi ofte som dem som deltar i produksjonen eller salget av varene med høyest verdi, slik som olje, gass, skipsrederi og biler. Varer som brennstoff, fly, lasteskip og andre tunge, store transportmidler er av de varene i verden med høyest verdi, og de gir som en konsekvens store avkastninger.

Dette er produkter og varer som er etterspurt av alle verdens land, av regjeringer så vel som innbyggere. Selv om de nevnte produktene, innretningene og oppfinnelsene har høyest verdi er de ikke i kategorien av produkter som blir solgt oftest rundt omkring i alle land på kloden. Administrasjoner og enkeltpersoner kjøper ikke fly og biler like ofte som andre forbruksvarer. For hva er det vi kjøper mest og oftest? Vanlige, dagligdagse varer som hver og en av oss trenger i husene våre for å ha en vanlig hverdag.

Alt i ett

Vi trenger mat, klær, kaffe og hygieneprodukter. Vi handler mat stort sett hver dag, hygieneprodukter flere ganger i uken, og klær kjøper vi oftere enn det vi liker og innrømme. Vi kjøper små ting til huset som nye lyspærer, finere håndduker til kjøkkenet og nye putetrekk til gjesterommet før familiemedlemmer kommer på besøk. Hvor er det vi handler alt dette? Selv om vi ikke befinner oss i USA, blir vi smittet av tendensene som finnes i landet over Atlanteren. Vi har lenge hørt om kjeder som Walmart, hvor folk handler bildekk, sminke og grønnsaker i én og samme butikk. Den samme utviklingen finner vi i Norge og enda mer lengre sør for oss, på kontinentet i Europa. Noen supermarkedkjeder selger byggevarer og barnevogner ved siden av hverandre. I Skandinavia har vi et skille mellom dagligvarehandel og for eksempel byggevarer. Nordmenn og svensker handler det de trenger til bygging og oppussing hos kjeder som Byggmax, og vi handler enda klærne våre på våre utvalgte butikker. Vi kan likevel ikke fornekte at kjedene som selger oss maten og såpa til oppvasken er butikkene som oftest får besøk.

Kjedene overtar nisjehandelen

Detaljhandel har blitt en nisje og vi trenger nesten ikke å gå andre steder enn til supermarkedet lengre. Dette har ført til at små butikker, aller først de lokale og senere også kjeder som spesialiserte seg på én type varer, har gått konkurs. Det var på de små stedene denne type butikker aller først gikk konkurs, mens i de største byene holder de enda stand. Vi ser en monopolisering av dagligvarehandelen, som ikke barer overtar andre butikkers tidligere territorium, men som også utvider selve begrepet [i]dagligvare[/i]. Kanskje trodde man at kjeder som Walmart var billige grossistkjeder, men ser man på børsplassering deres kan man få bakoversveis. Denne kjeden kryper oppover i enorm fart, og andre giganter som Tesco og Costco vokser både i Nord-Amerika og i Europa. Selskapene innenfor denne industrien kan vokse seg større enn noen har forutsett.